Oppussing
Nå hadde jeg en jacquardvevstol og en hullkortmaskin. Det var midten av juli, deler av utstyret sto i hagen, resten i carporten. Alt var grimete og dekt med et tykt lag av støv som luktet mugg og var litt fettete. Jeg vasket med vann og klut og så tørket vi alt med brennsprit, til det ikke kom noe mer møkk på kluten. Vi pusset alle tredeler som var mulige å komme til og fikk en fin farge på treverket. Heldigvis var hullkortmaskina i god stand, den hadde stått på et bakrom under et laken, ingen rust og og ikke så mye skitt. Jacquardmaskina kunne vi støvsuge og få ut det meste av spindelvev og møkk på denne måten.
Alle metalldeler var dekt med tykt lag av rust. Vi børstet og pusset alt det var mulig å ta av og komme til og spraylakkerte etterpå. Det var verre med loddene, jeg anslo at det var i overkant av 2400. Utifra stoffene jeg planla, visste jeg at det ville holde med litt mer enn 1600 i denne omgang. Til å begynne med brukte jeg båndsliper på ca. ti stykk av gangen, før jeg pusset videre for hånd med sandpapir. Det var veldig grisete og tungvint. Så tipset Hermann meg om å bruke sitronsyre til å fjerne rust. Det var blitt september, jeg fikk bestilt noen kilo med og det viste seg å være ganske effektivt. Det røde laget forsvant, det var kun noen flekker igjen som jeg kunne pusse bort med sandpapir før jeg oljet loddene. Overflødig å si at dette tok ekstremt lang tid, siden hvert eneste lodd måtte pusses og oljes for hånd.
Det manglet åtte kroker i Jacquardmaskina, men de heldigvis ble funnet i ei boks som fulgte med. Det som ikke var å oppdrive, var snorene som er festet på undersida av krokene. I byggeforretningene var det ikke mulig å finne noe som lignet. Jeg kontaktet Manufaktur Arm og de hadde noen igjen, som viste seg å være for kort. Så ringte jeg firmaet som pleide å lage denne typen snor, men den de hadde sluttet å produsere. Til slutt fant mannen min 1 mm bøtetråd i en fiskeriutstyrsbutikk i Tromsø som var passe tynn og stiv samtidig.
Så oppdaget vi at ei Jacquardnål var borte. Jeg forhørte meg mange plasser, alt fra jernvareforretningen, til landsbruksmaskinreparatøren og småindustri, ingen kunne eller ville lage dette. Det var blitt november, igjen ble jeg reddet av min kjære mann. Han bestilte 0,7 mm sveisetråd, bøyde den til og lodda på en stopperplate med kopper og gass.
Harnesksnorene var gamle og morkne, og jeg bestemte meg for å lage nye til hele vevstolen. Gjennom Hermann fikk jeg kontakt med et firma som lager tilbehør til industrivevstoler og de sendte meg en boks med sitrongul tråd.
I en jacquardvevstol bestemmes trådtettheten av harneskbrettet, og jeg måtte få laget nye brett til stoffene jeg skulle prøve meg på. Også nå fikk jeg hjelp av Hermann. Han laget tegninger til meg i et CNC program og sendte til et lite firma i Tyskland, som laget brettene og sendte til meg.
Straks etter at brettene var ankommet, dukket neste problem opp. Brettene passet ikke i den gamle ramma. Nå var det blitt desember og gode råd var dyre, jeg ante ikke hvem jeg skulle spørre om hjelp, dessuten var landet i lockdown og alt var stengt. Jeg selv er ikke akkurat noe teknisk begavelse og ikke er jeg god til å snekre heller. Jeg bestemte meg for at jeg bare måte fortsette og festet de nye brettene oppå den gamle ramma. Jeg laget 1616 nye harnesksnorer og festet dem under krokene. Så tredde jeg snorene gjennom hvert sitt hull i brettene og knyttet en hovel og ett lodd i hver snor, alle på samme høyde.
I januar bestemte mannen min seg for å lage ny ramme av en gammel vevstol vi hadde liggende i garasjen i Tromsø. I februar fikk vi fraktet den i en skibag til sitt nye hjem. Når vi hadde fått den på plass, laget jeg ei prøverenning og tredde hovlene.
Og nå er spørsmålet om jeg får alt til å virke sammen…
